Her

January 2015
Nytt museumsfyrtårn – for kunst i Oslo

Med knekk på toppen og beliggenhet i Bjørvika skal det nå bygges nytt Munch-museum. Etter planen skal det innvies i årsskiftet 2018/2019. Museet vil rage 60 meter i været, og ligge tett inntil vannkanten. 

Se alle bildene

Allerede i 1936 ble tanken om et Munch-museum født. Munchs gode venn og økonomiske støttespiller gjennom mange år, forretningsmannen Rolf Stenersen, sådde da det første frøet om et fremtidig Munch-Stenersen-museum. Han var en ivrig samler av Munchs kunst. Målet var å gi flest mulig en sjanse til å oppleve kunstskattene. Stenersen ga i 1936 sin kunstsamling til Aker kommune, som senere ble del av Oslo kommune. Munch testamenterte kunstverkene og en rekke andre personlige eiendeler til Oslo kommune i 1940, som ble overtatt av kommunen i 1944. I 1945 ble deler av samlingen vist frem for publikum. Munch-samlingen ble først i 1963 stilt ut i et eget museumsbygg på Tøyen. Stenersen-samlingen ble nærmest glemt i 60 år. Så sent som i 1994 ble denne kunsten først vist frem da Stenersenmuseet i Vika omsider var en realitet. Nå skal begge samlingene, slik de to herrene muligens hadde sett det for seg, endelig forenes i et felles bygg.

12 etasjer
Nybygget i Bjørvika, ytterst på Paulsenkaia, sørøst for Operaen, vil ruve i høyden med sine 12 etasjer pluss mesanin. Syv av nivåene vil romme utstillingsrommene. Alle etasjene får rulletrapper, som gjør det enkelt for publikum å bevege seg mellom de ulike avdelingene. Bygget er formet som et tårn på et podium, ikke så ulikt Tate Modern i London, og MoMA i New York. Dette blir nå Oslos nye museumsfyrtårn for billedkunst, og mest sannsynlig et av hovedstadens mest attraktive kulturtilbud.
Nåværende museumsbygning fra 1963 holder ikke lenger mål for våre behov i dag. Min erfaring er at det heller ikke har hatt den ønskede byutviklingseffekt å ha Munch-museet på Tøyen i 50 år. Den største ulempen med dagens museum er for små utstillingsarealer, vanskelige publikumsfasiliteter og usikker infrastruktur. Dette er premisser som er i endring hele tiden, og som gjør at de fleste museer bygger nytt eller utvider. Internasjonale eksperter i tillegg til egen ekspertise er hyret inn for å sikre maksimal kvalitet i det nye museet, sier direktør for Munch-museet Stein Olav Henrichsen.

Det har vært en lang og kronglete vei å gå med mye spenning og dramatikk før det ble flertallsvedtak i Oslo Bystyre, i mai 2013, for å bygge det nye Munch-museet i Bjørvika.
Etter at Munch-museet på Tøyen ble utsatt for et kunsttyveri i 2004, der bildene “Madonna” og “Skrik” ble stjålet, blusset debatten om et nytt og sikrere museum opp. Etter mye om og men ble det utlyst en arkitektkonkurranse i 2009. Den spanske arkitekten Juan Herreros i arkitektfirmaet Herreros Arquitecos vant konkurransen med sitt karakteristiske bygg Lambda.

Oslo bys politikere klarte imidlertid hverken å bli enige om å reise bygget eller hvilken beliggenhet det skulle ha. Høyre, Venstre og KrF var enige om å realisere Lambda i Bjørvika. Ap og SV ville ha nytt Munch-museum på Tøyen, og skrinlegge Lambda. FrP ville etter hvert utrede andre alternativer, blant annet lokalisering i det gamle Nasjonalgalleriet på Tullinløkka. Med andre ord fullt politisk kaos.
I mellomtiden kom riksantikvaren Jørn Holme på banen og mente at Lambda var i strid med Oslo kommunes reguleringsplan og at bygget sperret for viktige siktlinjer. I november 2011 gikk AP, SV, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og FrP inn i en flertallsallianse for å stoppe Lambda. De ville utrede nytt museum på Tøyen og på Tullinløkka. Men så skjer det plutselig noe uventet i mai 2013. SV snur i saken. De går nå inn for å bygge Lambda i Bjørvika i bytte mot at Tøyen-området får en betydelig oppgradering. Dermed blir det flertall i Oslo bystyre for nytt Munch-museum i Bjørvika, og å bygge Lambda som planlagt. I juni 2014 skal bystyret gi sin siste godkjenning til byggeplanene. Høsten 2015 skal første spadetak settes i jorden på Bjørvika-tomten.

Den beste løsningen for byen

Dette var den beste løsningen for byen og for kunsten. Det museumsfaglige nettverket i Oslo og en rekke anerkjente norske arkitekter støttet også forslaget fra det spanske arkitektfirmaet, sier Henrichsen.
 Av alle forslagene som kom inn fra den internasjonal arkitektkonkurransen, mener jeg fremdeles at Lambda var det beste forslaget. Av tre gode grunner. Bygget har harmonisk relasjon til Operaen. Det er godt tilpasset til området, og innehar alle våre museumsfaglige forutsetninger og ønsker. Lambda svarte rett og slett best på vår bestilling. Selv er jeg også begeistret for arkitekturen. Ikke minst fasadens evne til å skifte fargenyanser med lyset fra himmelen og sjøen. Lyset vil ha en unik evne til å bli reflektert i bygget. Beliggenheten nær sjøen er perfekt med eksteriør som spiller på lys. Bygget vil få en utrolig kul overflate, mener Henrichsen. – Det vil lyse opp byen på en spennende måte.

Jeg har sett noe tilsvarende på en bygning i Seoul i Korea, vakkert.

Rett før jul ble det foretatt noen justeringer på toppetasjen, etter at det spanske arkitektteamet var på møte i Oslo. Det vil bli lagt til balkonger med balustrader på byggets toppetasje, noe som ikke er vist på illustrasjoner tidligere.

Når det gjelder den såkalte knekken i toppetasjen, var mange først nedlatende til den. Men knekken fremstår som en form for ærbødighet til byen og til Operabygget. Bygningen heter Lambda etter den 11. bokstaven i det greske alfabet. Denne er blant annet symbolet på bølger, noe som vil reflekteres i overflatene på bygningen. Arkitekten bak Operabygget, Kjetil Thorsen, har for øvrig uttalt at han synes det er fint med høyhus ved siden av Operaen, og at bygget har gode arkitektoniske kvaliteter, sier direktøren.

Med Lambda blir arkitekturen løftet vertikalt. Utsikten både mot byen og sjøen utvikler seg etter hvert som man beveger seg oppover i bygget. Byen vil nå bli sett ovenfra og fra sjøsiden, og du kan se langt innover i Nordmarka fra toppetasjen.

Selve museumsrommene der kunsten blir utstilt, vil bestå av en betongkjerne uten tilgang til dagslys og som er hundre prosent sikker med tanke på klima og sikkerhet. Det vil være åtte meter fra bakken og opp til første utstillingsrom. For øvrig lages det nytt fundament for hele huset. Gjennom glassvegger i de ulike etasjene vil det være mulig å se inn i museets indre liv, blant annet konservatorer i arbeid på atelierene. Samt et blikk inn i bibliotek, forskningsområder og andre aktiviteter.

Et levende museumshus
Nybygget vil gi plass til å styrke alle våre aktiviteter, både bevaring, forskning, utstilling og aktiviteter som konserter, foredrag og ulike forestillinger. Dette vil bli et levende hus, understreker Henrichsen.

Det nye museet vil også få langt bedre publikumsfasiliteter enn i dag med flere restauranter, bibliotek, kinosal og konsertscene. Samt eget barneatelier, som vil være et unikt tilbud for byens små kunstnerspirer. Museet blir ca. fire ganger større enn dagens museum på Tøyen.
Mellom Operaen og Lambda blir det et stort parkanlegg. To nye sykkel- og gangstier kommer også på plass. En fra Bygdøy til Ekeberg, og en fra Oslofjorden og opp til Maridalen. Hele prosjektet har utsøkt design og harmonisk balanse mellom inne og ute, mener dagens direktør.

Bjørvika er et spennende område. Det kommer mange nye boliger her, og vi forventer at det kan bli ca. to millioner besøkende pr. år som også vil se det nye biblioteket. Allerede er det ca. to millioner mennesker på Operataket hvert år. De skal vi få over til det nye Munch-museet. Dette blir en attraktiv bydel på sikt. Det er ikke for ingenting at byen ble grunnlagt her. Solen går tidlig ned på Aker Brygge. I Bjørvika er det sol langt utover kvelden. Elveutløpet som skal gå forbi bygget vil også gjøre sitt til at bydelen og museet blir vakrere. Munchs bilder har mye energi i seg, og de kler å være plassert nær vann, sjø, og himmel. Dette er elementer han stadig anvendte i sine bilder.
Interessen for å se Munchs kunst ikke bare i Norge, men også utenfor våre landegrenser har økt enormt de siste årene. I Paris så 500.000 mennesker utstillingen Det moderne Øye. Også i Frankfurt og i London var det publikumsrekord på den samme utstillingen. Bildet “Skrik” oppnådde prisverdensrekord da det ble solgt for 120 millioner dollar i New York i 2012. Dette gjør noe med posisjonen til Munch, og som en sterk merkevare for Oslo og Norge. Selv opplever museumsdirektøren en enorm interesse for Munch for tiden.

Med det nye museet vil Munch bli enda mer synlig i utlandet, og det vil være mulig å jobbe mer internasjonalt samtidig som man kan trekke det internasjonale publikum til Oslo. Nybygget vil styrke tilbudet til publikum, og man får vist mer av Munchs kunst både her hjemme og ute. I alt har museet 28.000 kunstverk, inklusive skisser, som kan vises frem.

Hele verden vil ha Munch nå. Fremover kan vi velge på øverste hylle hvilke museer vi skal samarbeide med, blant annet Van Gogh-museet i 2015, røper sjefen for Munch-museet.

Edvard Munch døde i 1943. Fortsatt er han en særegen stemme som aldri tilpasset seg konvensjonene.

galleri galleri galleri galleri

Siste artikler

Smak på det nye Amsterdam
Les mer...
Sjarmerende byhus i London
Les mer...
Huset hvor fem rom ble til ett
Les mer...
Månetoppen - en kjærlighetsaffære
Les mer...
Norm Arkitekter - Ny nordisk form
Les mer...
Inspirert av naturen
Les mer...
New York City … The Big Apple …
Les mer...
Nytt museumsfyrtårn – for kunst i Oslo
Les mer...
Tidløst og tøft
Les mer...
Behagelig fritid på blått hav
Les mer...