November 2014
Leder: Diskret jul

Jeg sier det som det er - jeg er svak for julen. I år som i fjor og alle andre juler før det. Veldig svak. Jeg føler en barnlig glede og forventning hver eneste jul. Ikke bare i høytiden, men like mye i førjulstiden. Og til slutt kommer den store dagen, hvor hele familien samles. Bare oss. De nærmeste, som jeg er så glad i. På selveste julaften. Det er det helt spesielle samværet julekvelden som er verd all ventingen. Blir det hvit jul, er
lykken komplett.

  Ingenting kan måle seg med julen. Mulig det har noe med at jeg har bursdag julaften. For hvem andre har bursdag på en dag, hvor alle kler seg i sin fineste stas? En dag alle smiler og hilser og sier Gledelig Jul til kjente og ukjente? Og hvor kirkeklokkene ringer unisont over hele landet klokken fem? Da jeg var liten trodde jeg klokkene ringte kun for meg. Og at alle var blide, bare fordi jeg hadde bursdag. Jeg følte meg privilegert.
Dobbelt så mange presanger fikk jeg også. Jeg var nøye med det. Telte for å være helt sikker. Først da jeg ble større forstod jeg at presangene ble delt opp i mange små pakker…
  Jeg er ikke bare svak for julen, men rett og slett for vinteren. Jeg er et ekte vinterbarn. Kanskje det er slik at de som er født midtvinters er mer glad i denne årstiden enn andre tider på året? Det var kanskje derfor jeg trivdes så godt da InteriørMagasinet var på tur til Svalbard. Øygruppen man ikke forlater uten å bli berørt av den storslagne, barske og ville naturen. Skjønnheten i det udefinerbare. Det blå lyset. Den totale stillheten. De majestetiske fjelltoppene. Nordlyset. Kulden. Gjestfriheten. Taxisjåfører vi på fastlandet misunner øyboerne. Så fulle av historier at vi nesten ikke rakk flyet hjem. Jeg forstår de som blir værende. De sa det selv. De var bitt av Svalbardbasillen.
  Du blir barsk av å bo her fra barnsben av. Barna i barnehagen lekte i 21 kuldegrader. De var immune mot kulden. Og det er forbudt å ferdes utenfor Longyearbyen uten våpen. Å bo så i ett med elementene gjør noe med deg og sansene dine. Det er lenge siden Norge var like uberørt, og man blir oppriktig stolt og glad over at denne vakre øygruppen i Arktis er en bit av Mor Norge.
  Julen på Svalbard feires nok som på fastlandet. Spesielt i år når temaet er det rene nordiske, enkle og vakre. Med hovedelementer av natur, metaller og grønne vekster. Metaller har vært i trendbildet en stund, og har nå også inntatt julen. Utradisjonell julepynt i kobber og messing er nytt av året. Lekenhet er stikkordet.
  Naturtrenden fortsetter og er minst like stor som metalltrenden. Lenker av kongler og granbar, lyslenker og grønne kranser dominerer. Tørre grener med lysdekorasjoner, små juletrær i potter, samt fugler og fjær. Det er også mye bleket grønt, der kranser, grener og trær er sprayet snøhvitt for å bringe snøen og naturen inn. Også kuler i årets farge, blågrønt, pryder juletreet.
  Den grønne trenden og de grønne verdiene, består av blomster og grønne planter. I år er det spesielt mye grønne vekster, kontra tidligere år. Og overalt er det levende lys. Julen byr på et rikt utvalg av telysholdere, glasslykter, luktelys og mengder av hvite kubbelys.
  Ønsker du å fargesette julen, gå helst for sort. Men du kan også velge en rødtone. Burgunder, røde nyanser og støvete puddertoner er i motebildet både på klær og interiør. Så heng gjerne en og annen julekule i pudder på treet. Helst i papir. Eller velg den globale miksen, og forgyll treet med julepynt i shimmer. Men en ting er sikkert. I det store trendbildet har nissene reist hjem og engler dalt ned i skjul. For i år er julepynten diskret.
  Men for mange er julen en tradisjon, der minner og gode følelser gjenskapes. Her har nissene sin faste plass og mormors syngende englespill likeså. Mens farmors håndbroderte duk pryder kaffebordet med pepperkaker på arvet stettefat. For alle juler er like verdifulle. Og like vakre. Det viktigste er at hver og en feirer sin jul. Og opparbeider sine tradisjoner. På sin måte.
  Gledelig jul og god førjulstid til alle våre lesere.

Vinneren av konkurransen, Taylor nye og eksklusive spisesofa fra Slettvoll, er Tone Rønning, Nordbergveien 12, 0875 Oslo. Vi gratulerer!


Øyunn Bjaanæs Hrasky
redaktør

 

Siste artikler

Smak på det nye Amsterdam
Les mer...
Sjarmerende byhus i London
Les mer...
Huset hvor fem rom ble til ett
Les mer...
Månetoppen - en kjærlighetsaffære
Les mer...
Norm Arkitekter - Ny nordisk form
Les mer...
Inspirert av naturen
Les mer...
New York City … The Big Apple …
Les mer...
Nytt museumsfyrtårn – for kunst i Oslo
Les mer...
Tidløst og tøft
Les mer...
Behagelig fritid på blått hav
Les mer...