Her

September 2010
Nye Theatercafeen: Sobert sceneskifte

Tekst: Beate Slipher Foto: Dreyer/Hensley

Renovere selveste Theatercafeen, vårt nasjonale klenodium? Hvem tør tenke slike formastelige tanker? Eier de ikke respekt? – Jo, det er nettopp det vi gjør. Alt en ønsker å bevare, må en våge å forandre. Vi kan ikke hvile rolig på gamle laurbær, sier Elisabeth Brochmann, eier i fjerde generasjon. Nå slår hun opp dørene til en ny tid i sin tradisjonsrike café.

Den som elsket gamle Theatercafeen, har lite å frykte. De sorte skinnsofaene står like strunke med sine messingornamenter og vokter om intimiteten. De gamle stolene, de er visst fra 1949, er like gode. Gulvet har beholdt sin intrikate mosaikk av linoleum i flere farger.

Fortsatt glitrer lyset fra utallige slepne kupler. – Men usynlige forbedringer er skjedd, forteller Elisabeth. – Nå kan lyset reguleres. Styrken varieres fra dagtid til ettermiddag- og kveldsstemning. Vi skal ikke se det, bare fornemme at atmosfæren er den rette.

Men hva er skjedd med vinduene? – Vi syntes tiden var inne for å kvitte oss med lag på lag med tekstiler fra 70-tallet, fastslår Elisabeth.  – Det ble for mye innpakning, samtykker Anemone. I stedet har hun innført liftgardiner i halvt transparent vev som bare gir en anelse av tekstil. – Nå fremstår vinduenes form renere, som en del av rommets arkitektur. Så får det heller være at noen savner kosen, mener hun.

Tross sitt autentiske utseende: Hele veggen og disken med bar-løsningen er faktisk flunkende ny, bare det dekorative sprosseverket over er beholdt. – Men alt arbeidet med riving ble gjort med største forsiktighet, forteller Elisabeth. Dermed fikk de et pent lager av brukt trevirke. All original innred-ning var utført i mahogny, et treslag en nå bør unngå å bruke av miljøhensyn. Derfor var det viktig å satse på gjenbruk i den nye innredningen.

Her finner vi det gamle trevirket igjen i nye detaljer: i slapp-av-sonen, i barveggen og disken, i den nye skilleveggen mot chambre séparée.

– Vi var også på loftet og fant ubrukte originaldeler – som disse messinghåndtakene og beslagene, som nå er hentet frem i lyset, viser Anemone. Selv rullesjalusiene i kobber foran barskapene er møysommelig demontert fra gammel innredning og justert til ny bruk.

 

Bort med “Bunnefjorden”

– Lokalet har alltid hatt en litt kinkig form, sier daglig leder Hilde Lystad. Å få bord nær inngangen har vært som å få orkesterplass med utsikt til alt som beveger seg av kjente og ukjente. Men å bli tildelt bord i den innerste delen, populært kalt “Bunnefjorden” – det var ikke like stas.

– Men se hva som er skjedd nå, smiler Hilde stolt og åpner dørene til cafeens nye chambre séparée. Rundt veggene i hesteskoform står de gode, gamle sofaene på rad, sorte og skinntrukne med sine feminine messingornamenter.

– Her kan det dekkes til alt fra tolv til 38. Når dørene lukkes, kan en trygt klinke på glasset og holde tale uforstyrret, uten at hundre hoder snur seg. Likevel har en hyg-gelig øyenkontakt med resten av lokalet, viser Hilde.

Forunderlig nok ser det ut som om arkitekten skulle ha tenkt og tegnet inndelingen slik fra starten. Veggen som skiller avdelingen fra restauranten for øvrig, er et mesterverk av snekkerkunst i glass og intrikat treverk.

– Dette er vi stolte av, forteller Elisabeth og skryter uhemmet av at det finnes slik en makeløst kreativ og dyktig snekker! Forbildet var den flotte fondveggen med sine slepne speilflater mellom mykt formet sprosseverk.

Nå er formene gjenskapt, nøyaktig like, i det samme varme, mørke treverket og med forgylte, utskårne ornamenter. Her har de fått glass imellom. I fondveggens speil 
fordobles de og gjør maksimalt ut av det sjeldent flotte håndverket.

 

Det visuelle løftet

– Jeg måtte være uhyre lett på hånden for å løse denne oppgaven, forteller Anemone Wille Våge. Skulle atmosfæren bevares, kunne ikke noe radikalt gjøres med fargene. Men de kunne gjøres lettere. Theatercafeen har vært gyllen så lenge noen kan huske. Fortsatt utstråler veggene varme. Men nå de er mindre gule enn før, mer lavmælte og diskré.

– Det virkelig unike med lokalet her må du løfte blikket for å få øye på, sier Anemone. Høyt der oppe spenner elegante buer seg over lokalet. Det var denne himlingen hun særlig ønsket å fremheve. Det har hun løst elegant ved hjelp av lyssetting, et stadig viktigere arkitektonisk virkemiddel. Selve lampene er knapt synlige. Bare lyskjeglene legger seg mykt langs slanke, murte profiler og skaper spill med skygger og nyanser.

– Oppussingen av taket brukte vi enormt med tid på, 1500 timer minst. Det ble fjernet syv lag med kalkmaling før den nye fargen kunne legges på. Og likevel: Det du ser her i cafeen er bare “kakepynten”, det var kjøkkenet som slukte budsjettet, forteller Elisabeth. For der, bak vakre vegger, skjuler de fleste av de 40 millionene seg.

– Brutalt, men sant: Kjøkkenet fjernet vi med gravemaskin, det var virkelig kondemnabelt, ler hun. Ikke bare innredningen ble mat for grabben. Vegger, gulv og tak måtte også ut. Alt måtte legges nytt av vann, ventilasjon og elektrisk. – Men den delen av jobben var ikke mitt bord. Sånt finnes det konsulentfirmaer som løser, sier Anemone.

– Endel av kjøkkeninvesteringene vil nok gjenspeile seg i menyen etter hvert. Men noen av klassikerne vil vi beholde. Det er en tanke som må få gjennomsyre alt: Det beste må bevares – fra atmosfæren i interiøret til rettene du får på tallerkenen, konkluderer Elisabeth og haster videre til andre plikter, mens gjester som tydeligvis er kjent her fra før kikker seg nyfikent omkring. Joda, de ser ut til å nikke anerkjennende. Og det hviskes så vidt hørbart: – Det er jo nesten som en katedral her.

Vi slutter oss gjerne til Aftenpostens referat ved åpningen i 1900: – Den hele Restaurant gjør et ualminnelig tiltalende Indtryk. Folk vil komme til at like seg her.

galleri galleri galleri galleri

Siste artikler

Smak på det nye Amsterdam
Les mer...
Sjarmerende byhus i London
Les mer...
Huset hvor fem rom ble til ett
Les mer...
Månetoppen - en kjærlighetsaffære
Les mer...
Norm Arkitekter - Ny nordisk form
Les mer...
Inspirert av naturen
Les mer...
New York City … The Big Apple …
Les mer...
Nytt museumsfyrtårn – for kunst i Oslo
Les mer...
Tidløst og tøft
Les mer...
Behagelig fritid på blått hav
Les mer...