Opplev

May 2010
Fra havn til havn langs Sveriges vestkyst

Tekst: Britt Ekensteen / Wishbone Press Foto: Anders Häggström

Morgenlyset speiler seg i blikkstille vann. Måkenes skrik drar meg ut av drømmene, og søvndrukken myser jeg utover havet som ligger der blått og uslåelig vakkert. Kursen langs Sveriges vestkyst er staket ut – sommeren kan begynne …

Se alle bildene

Få ting kan måle seg mot en skandinavisk sommer, og få ting kan måle seg med en ferd langs Sveriges vestkyst, hvis været klaffer, vel å merke. De som har opplevd å seile fra havn til havn langs denne delen av kysten, snakker varmt om sine erfaringer, og mange returnerer år etter år. Om det er stemningen, de små gjestehavnene, vertshusene og maten eller bare det pittoreske kystlandskapet som lokker, om det strides de lærde, men én ting er klart – det å ferdes på havet, det gjør noe med sjel og sinn.

Vår reise begynner på Kosterøyene. Denne perlen rett sør for riksgrensen har sjarmert nordmenn i generasjoner, og hver sommer vokser populasjonen fra 350 til 8000 mennesker på de to øyene. Idet man trer i land på øyene synes freden å senke seg. Her er ingen biler, og på Nord-Koster er selv sykler forbudt. Hjertet banker litt roligere, tiden går litt saktere, fuglene synger litt vakrere og latteren sitter litt løsere. Her tvinges man til “slow living”, og det er akkurat den modusen man ønsker seg som start på båtferien.

Over en skalldyrssuppe på Restaurant Strandkanten på Nord-Koster studeres draftet nøye, og kursen stakes ut. Etter en natt i Korshamnen ved Ekenäs Pensjonat kaster vi loss og lar oss drive sørover mot Havstenssund og videre til Väderöerna. Den gamle losstasjonen minner oss på det urene farvannet utenfor, og badstuen er plassert slik at havet kan nytes både i godvær og kuling. Det gamle verts huset holder åpent året rundt, og ikke rent få båtfolk har søkt tilflukt i denne havnen når naturkreftene viser sin styrke.

Vi våkner heldigvis til nok en vindstille dag. Og mens solen begynner sin ferd over himmelen, fortsetter vi mot neste havn på reisen – Gullholmen. Det er ikke min første tur til øya med det vakre navnet – og det blir garantert ikke min siste. De små skipperhusene klynger seg til hverandre, og i den vesle havnen ligger båtene solidarisk side om side. På den lille broen over sundet høres løpende barneføtter, i fullt firsprang mot et av øyas sosiale samlingspunkter – fotballbanen. Her arrangeres den årlige turneringen for småfolket på Gullholmen som like rituelt avsluttes med massebading fra broen, med klærne på. Et herlig skue!

galleri galleri galleri galleri galleri galleri galleri galleri galleri

Siste artikler

Smak på det nye Amsterdam
Les mer...
Sjarmerende byhus i London
Les mer...
Huset hvor fem rom ble til ett
Les mer...
Månetoppen - en kjærlighetsaffære
Les mer...
Norm Arkitekter - Ny nordisk form
Les mer...
Inspirert av naturen
Les mer...
New York City … The Big Apple …
Les mer...
Nytt museumsfyrtårn – for kunst i Oslo
Les mer...
Tidløst og tøft
Les mer...
Behagelig fritid på blått hav
Les mer...