Inne

May 2010
Metamorfose i bryggerhuset

Tekst: Beate Slipher Foto: Mona Gundersen

Interiør/eksteriør: Arkitektfossland AS v/ int.ark. Elin Fossland, ark. MNAL Geir Fossland.

Det ligner på eventyret om den stygge andungen: Det begynte som bryggerhus. Siden ble det en slags hytte. Nå er den forvandlet til et sommerhus fullt av sjarm, hvitt og vakkert som en svane – akkurat som de stolte fuglene som glir majestetisk forbi i sjøen like utenfor.

Se alle bildene

Praktsted med “potensial”
Det er steder som dette eiendomsmeglere gjerne gir betegnelsen “med stort potensial”.  Og vi vet at varsellampene bør blinke. – Men noe potensial var det heldigvis få som oppdaget på visningen, smiler Elin. Sammen med mannen så hun stedet med profesjonelt blikk. Som interiørarkitekt og arkitekt har de både felles firma og en felles erfaring i å øyne muligheter der andre bare ser begredelighet. – Vi var veldig betenkte, vi også, erkjenner de. Men hvem kan motstå en praktplass med to brygger, lun båthavn og med utsyn over holmer og skjær like til Jomfruland?
– Det fordums bryggerhuset var virkelig en perle i forkledning, forteller de. Skjønt som bryggerhus var det ikke i bruk mer. Huset var gjort om til hytte for lenge siden. Da de kom dit for fire år siden, var alt i en bedrøvelig forfatning.  
– Det var litt av et syn: Veggene inne var kledd med ukantet villmarkspanel, forteller Elin. Slike vegger har neppe vært sett før i et hus i skjærgården på Sørlandet. 
Hos fagfolkene var det ikke tvil om hvor en måtte begynne: ut med all “villmarken”. Vekk med alle skillevegger som delte den vesle hytta opp i kronglete og klønete rom. Inn med nye vinduer etter modell av de gamle. Opp med ny panel der det gamle var dårlig. På med nytt og tett tak i samme vinkel som det opprinnelige.
Mens snekkeren begynte rivningsarbeidet, satte de to seg til tegnebordene. Her skulle det skapes en idyll der selve sommeren kunne flytte inn.

Tradisjon og fornyelse
– Intensjonen var å skape et sommerhus med god tilhørighet, som ser ut som om det har ligget her “bestandig”, forteller Geir. På mer frittliggende tomter kan en stå friere. Her måtte huset, både i form og materialbruk, vise respekt for beliggenheten som del av et småbruk.
– Det var viktig at huskroppen fikk beholde sin hovedform slik den oppleves fra sjøen, mener arkitekten. Hoveddelen av huset står fortsatt på den gamle grunnmuren. Det karakteristiske takoppløftet er beholdt, slik fasaden alltid har vært.
Noen endringer var det likevel nødvendig å foreta. Litt mer lys måtte slippes inn. Et hjørne av huset som før var veranda, ble bygget inn med store vinduer innenfor den opprinnelige hovedformen. Et par soverom er lagt til på baksiden av huset, synlig bare fra tunet. 
– Vi måtte “bo oss til” her et par år før vi gjorde flere forandringer, forteller Elin. Da kjente de hver centimeter av huset og tomten omkring. Og de visste nøyaktig hvor det var best å sitte om kveldene og skue utover havet og øyene utenfor. Nettopp der valgte de å lage sitt lille tilbygg, som en forlengelse ved den ene husgavlen.
– Tilbygget har jeg lagt noen trinn lavere enn den opprinnelige huskroppen og trukket det beskjedent tilbake. Dermed forrykker det ikke proporsjonene i det gamle huset, men føyer seg til nesten uten å forstyrre, understreker arkitekten. I den nye stuen faller lyset vakkert inn fra tre kanter med store glassdører som åpner mot terrasser på for- og baksiden.

Rom for kontraster
Da hytta var befridd for det meste av innmaten, var det bare grunnmur, gulv og yttervegger som sto igjen. Slik oppsto nye opplevelser av rom og lysinnfall. 
– Det var disse kvalitetene jeg ville at den nye innredningen skulle ta vare på. At huset virker tradisjonelt i det ytre er viktig for å gli godt inn i miljøet. I det indre sto jeg langt friere, forteller Elin. 
Hun valgte å skape en nøytral ramme, som ikke påkaller oppmerksomheten, men som fint fremhever elementene og materialene som settes inn i rommet. Alle vegger og tak ble kledd med glattkant-panel. Eksisterende gulv kunne beholdes og slipes. Så ble alt malt hvitt og vakkert: Vegger og tak helmatte, gulvet med mer glans.
De hvite rommene fyller huset med lys og skaper maksimal romfølelse på liten plass. 
– Men da alt var blitt hvitt, oppsto et savn etter litt kontrast, litt dybde, sier Elin og stryker hånden over panel malt i en litt mystisk muldvarpfarge. Hun har valgt å bruke den bare på fondveggen i stuen som en diskré, men virkningsfull effekt.
– Jeg er så glad i farger som er sarte og litt “skitne” og ubestemmelige, sier Elin. Det er spennende å se hvordan de forandrer seg med lyset fra morgen til kveld, fra dagslys til lampelys. Dessuten bidrar de til å skape rom som er behagelige å være i, mener hun. 
At rommene har fått en ramme med nøytral karakter gjør dette til et “tolerant” hus å innrede. – Det gjør at jeg kan spille på kontrastene mellom nytt og gammelt, som jeg liker så godt, viser Elin. Her står arvegods med utskårne kruseduller mot skarpskårne former. Her er komfortable, klassisk moderne møbler omgitt av gamle rammer og en staselig amerikakoffert. Her har et rustikt og velbrukt bord fått følge av stoler med stramme stålrørsformer. 
– Kontraster må jeg ha, de gjør livet rikere. Vakre omgivelser påvirker oss alle, mener Elin. Kunsten er å få den rette miksen av likt og ulikt til å leve godt sammen. Harmonien har hun iscenesatt til perfeksjon med sin beherskede bruk av samstemte farger og materialer.

Klikk på bilder for tekst

galleri galleri galleri galleri galleri galleri galleri galleri

Siste artikler

Smak på det nye Amsterdam
Les mer...
Sjarmerende byhus i London
Les mer...
Huset hvor fem rom ble til ett
Les mer...
Månetoppen - en kjærlighetsaffære
Les mer...
Norm Arkitekter - Ny nordisk form
Les mer...
Inspirert av naturen
Les mer...
New York City … The Big Apple …
Les mer...
Nytt museumsfyrtårn – for kunst i Oslo
Les mer...
Tidløst og tøft
Les mer...
Behagelig fritid på blått hav
Les mer...