Her

November 2010
Holmenkollen Restaurant

Tekst: Kari Osvold Foto: Ole Walter Jacobsen

Innredning: Catherine Navarro og Caroline Pascal /Antiquites Tissot-Navarro | Maler: A. Edouard | Arkitekt: Mellbye Arkitekter, ved Ajas Mellbye/Cathrine Børresen Østerberg | Spesialinnredning: Hødnebø Contract, v/Stig Hødnebø | Styling: Gro Sævik

Beliggenheten har det aldri vært noe å si på, det er den suverent flotteste i hovedstaden! Nå er den gamle bygningen satt standsmessig i stand – og innenfor møtes vi av et frodig, eventyrlig miljø! 

Se alle bildene

Luftige, høyloftede stuer, glitrende lysekroner og lune tekstiler i vakker kombinasjon med røft, mørkt treverk og stoler til å synke ned i foran et knitrende peisbål. Kan det kanskje friste når du har lyst på et lite glass eller en matbit utenfor egen heim? Da kan du saktens prøve nyrestaurerte Holmenkollen Restaurant. Stedet er et begrep langt ut over Oslos grenser. Men man må vel bare innrømme at det først og fremst har vært utsikten som har trukket folk de siste årene. Det er det slutt på nå!

Stedet har gjenomgått en total restaurering. Nå åpnes dørene til et sjarmerende, lunt og spennende miljø. Et interiør som er helt i tråd med husets gamle arkitektur – likevel mer tidsriktig enn de fleste steder vi vet om. Ikke minst har dette blitt en restaurant med mange kontraster! Her vil man oppdage nye detaljer selv etter mange gangers besøk. Her er det ikke bare fristelser for ganen, men også for øyet.

Martin Traaseth hos Eiendomsspar, som eier stedet, har vært sterkt involvert i prosjektet. Han har hentet inspirasjon fra de franske alper. – Vi så at det trengtes en total renovering, men var lenge usikker på i hvilken retning skulle det være, sier Traaseth. – I Frankrike hadde jeg sett et par steder som var utrolig sjarmerende. Det er en rustikk stil, mye bruk av treverk og andre naturmaterialer. Samtidig var det helt annerledes enn det tradisjonelle, litt trauste norske. Vi bestemte oss for å invitere de franske innrederne hit. Da Catherine Navarro og hennes datter Caroline Pascal kom, ble de umiddelbart begeistret, og ville ta vare på det gamle. Og det meste er tatt vare på, men pusset opp etter alle kunstens regler. Med oss fra Frankrike har vi også fått en helt fantastisk maler. Han er russisk, men reiser rundt fra jobb til jobb. Han arbeider på en måte som håndverkere her i Norden har glemt. Kanskje fordi vi ikke vil betale for tiden det tar? Denne mannen kan alt! Under hele arbeidet her har vi selvsagt brukt mange norske malere som har blitt instruert av Edouard. De har gledet seg over å lære nye ting.

Men det har også jobbet andre norske håndverker her, spesielt vil Traaseth nevne noen utrolig dyktige norske laftere, som blant annet har restaurert noen søyler og utskjæringer, samt laftet nye serve-ringsdisker.

En innredning basert på naturmaterialer virker som det mest selvfølgelige i et hus som dette. Det er likevel store variasjoner. Tre av mange slag, i vegger og møbler, i den spesiallagde baren ser vi tre benyttet på annerledes vis, som shingel. En skikkelig spennende vri. Her er det lær, skinn og pels, sammen med tekstiler av hamp, lin og ull. Mer håndfaste materialer blir horn og smijern – og mer gjennomført natur blir det knapt innendørs!

Godt håndverk

Huset er bygget i 1891, så det er naturlig at det nå trengtes en gjennomgående restaurering. Stilen har endret seg gjennom tidene, nå skulle det opprinnelige pleies. Så langt det lot seg gjøre, og tilpasses vår tid. Arkitekt har gått igjennom det bygningsmessige, blant annet har huset nå fått en herlig terrasse mot utsikten. Han har dessuten tegnet faste innredninger som bar og serveringsdisk. Enkelte steder er det åpnet litt opp, men stort sett står rommene som tidligere. Ute er det bygget en liten scene og gjort klar for både underholdning og grilling.  Dette er tegnet av landskapsarkitektene Bar Bakke as.

De gamle veggene og taket er satt i stand, og nennsomt beiset for at eventuelt nytt treverk ikke skal skille seg ut fra det gamle.  I det praktfulle høyloftede rommet, den gamle kafeen, har taket fått en diskret, men effektiv belysning. Så nå kan man virkelig se hvor vakkert det er, hvordan det opprinnelige, ubehandlede treverket har fått sin patina gjennom mer enn hundre år.  I spisestuen har det originale rutete taket blitt som et spennende smykke – hver enkelt rute er malt og dekorert. Malt var det tidligere også for lenge, lenge siden, men den grågrønne fargen hadde falmet i årevis.

En del av de gamle veggpanelene har blitt beiset mørke. De er behandlet i lag på lag for å få den spesielle, levende fargeflaten. Det er lagt nytt gulv, men det ser ut som det har vært der i evigheter og bare grånet naturlig. Peisene er satt i stand, og er utstyrt med nye vakre smijernsdetaljer.

Komfortabelt og vakkert

De dristige damene fra Frankrike har blandet både rustikt og elegant – og det har blitt utrolig mange spennende kontraster. I samtlige rom. Foran en stor, rustikk mursteinspeis kan vi synke ned i myke lenestoler med svungne linjer. Det nøkterne norske i møte med ele-gant fransk stil. Stramme skinntrukne sofaer står side om side med ulike lenestoler – mange i kuskinn, men også i fluffy sau. En skive fra et gammelt hult eiketre er polert og hviler vakkert i et stativ av stål! Et sofabord utenom det vanlige, som faktisk gjerne kunne vært norsk design. Dyktige designere har vi jo …

Som gjest kan du slå deg ned i restauranten eller baren. For den som trives best i de myke, dype stolene, er det mye å velge i. Men også for deg som foretrekker en mer tradisjonell spisestol er utvalget stort. Det setter et sjeldent, personlig preg på stedet. I festsalen lever fortsatt noen av stolene som har vært der i årevis. De trengte bare en ny farge, så er de klar for flere år.

Innredningen er ikke bare preget av naturens egne materialer – men også farger. Her er det alle nyanser, fra lys sand og beige, til hele skalaen av grått og brunt, til sort. Det gir en rolig atmosfære til tross for mylderet av innredningsdetaljer. Midt oppi denne verdenen av natur får vi så et lite fargekick! For her finner vi klassiske, litt tunge lenestoler som er stilmessig korrekt trukket med skinn eller hud – men med armlener i de heftigste signalfarger! Flott! Det skal sikker sans til for å driste seg til slike innslag. Tipper mange av gjestene kunne tenke seg å ta dem med hjem …

Og hva med maten …

– Vi vil gjerne ha et avslappet miljø her, sier Anders Ellburg. Han er daglig leder, innehaver og chef på Holmenkollen Restaurant. Han forteller at den samme menyen gjelder hele dagen, og at man selvsagt er velkommen til å spise i baren. Overalt serveres det ved bordene – ingen form for selvbetjening her i huset.

Menyen er delt inn på en litt utradisjonell måte, nettopp for å invitere til en bestilling utenfor de vanlige rammer. Her er det ikke ramset opp forretter, hovedretter osv., men delt inn i andre grupper. Slik ser menyen ut:

Skandinavisk: Med tradisjonelle retter, mye fra Norge og Sverige. Blant annet kremet fiskesuppe, høye smørbrød og hjortefilet med kantareller.

Klassisk: Her finner vi retter vi kjenner både fra eget land og Europa ellers. Eksempelvis entrecôte, tartar, sopprisotto.

Luksus: Her vil vi finne østers, hummer, andeleverpaté og lignende.

Søtt og salt: Her finner du desserter, enten du foretrekker ost eller de søte fristelsene.

Anders Ellburg forteller også at de har forretter som er litt større enn vanlig, og kanskje er hovedrettene litt mindre. Prisene er selvsagt satt deretter. Kanskje kan dette åpne for en litt annerledes bestilling fra gjestene? Vi er mange som er svake for forretter – og to forretter vil mette like mye som en hovedrett. Og hvorfor ikke bestille mange forretter slik man ofte gjør i sydligere strøk? Ellburg garanterer at de mer enn gjerne disker opp med et utvalg forretter slik at alle kan smake på alt! Dette gleder vi oss til. Og bare så det er sagt, lekre smørbrød er en del av menyen. Og menyen – det er meningen at den alltid skal befinne seg på bordet. Det satses dessuten på høyt tempo på kjøkkenet. Så er du usikker på hvor mye du vil spise, er det bare å begynne forsiktig og supplere etter hvert om du vil. En fleksibilitet som sikkert blir satt pris på. Vinkartet er dessuten en del av den vanlige menyen. Her er utvalget mer enn stort nok for de fleste – og Ellburg lover at hele ti ulike viner serveres i glass, så det skulle være noe for enhver smak.  For dem som er spesielt interessert, finnes det også et eget vinkart.

Et tilbakeblikk på historien

Generasjon etter generasjon har sittet her og nytt den praktfulle utsikten. Gjennom snart 120 år har huset tatt imot gjester. Til en kaffekopp i all enkelhet eller til flotte festmiddager. Etter år med et noe slitent interiør har Holmenkollen Restaurant gjenoppstått som en forlokkende eventyrverden. Da stedet ble bygget i 1891, lå ikke åsen lenger øde og ubebodd. Det var livlig anleggsvirksomhet rundt det som den gang ble bygget som Sportsstuen. Kristianias befolk-ning hadde innsett at områdene rundt Holmenkollen var verdifulle for friluftslivet.

Arkitekt Holm Munthe fikk i oppdrag å tegne Sportsstuen i 1889, og to år senere sto bygget ferdig. Munthe hadde sin arkitektutdannelse fra Hannover og hadde gode kunnskaper om gamle tømmertradisjoner og ornamenter. Han utviklet sin egen dragestil, som fikk blomstre i mange av de husene han tegnet. Oppdragsgiver var det nystiftede Holmenkol – Voxenkol – Selskabet.  Blant de største eierne i aksjeselskapet var grosserer Alf Larsen og bryggerieier Ellef Ringnes. Munthe tegnet flere særpregede bygg i området rundt Holmenkollen, alle på oppdrag fra dette selskapet. Bygg som for de aller flestes vedkommende fortsatt står som velkjente landemerker. Blant dem er Holmenkollen Turisthotell som ble bygget i 1889, men brant ned fem år senere. Året etter var et nytt hotell bygget opp, men også det brant – i 1914. Det hotellet vi kjenner i dag, ble bygget opp igjen samme år. Frognerseteren kom i 1890, og Holmenkollen Restaurant og Kurbadet på Midtstuen i 1891, bare for å nevne noen av Munthes bygg fra denne perioden. 

Disse flotte hotellene som ble bygget oppe i åsen, var beregnet på et publikum med solid økonomi, de såkalt kondisjonerte. Det bredere lag av folk ble glemt i første omgang, men det varte ikke så lenge. Da Sportsstuen (Holmenkollen Restaurant) sto klar, trengte man gode adkomstmuligheter, og Holmenkoll-selskapet satte i gang med veibygging. De sprekeste spaserte fra Kristiania og opp, mens de kongelige og de kondisjonerte tok hestedrosje. En diligenceforbindelse ble satt opp tre ganger om dagen – med utgangspunkt i Grand Hotel.  Men så, i 1898, ble Holmenkollbanen anlagt og gjorde området lettere tilgjengelig for folk flest. Ved Holmenkollen stasjon (nå Besserud) var det en skysstasjon med 20–30 hester som kunne som kunne ta publikum videre opp.  

I tilknytning til restauranten ble det bygget et utsiktstårn, som ble revet allerede i 1918, og en musikkpaviljong. Den ble i sin tid fredet, men ble så råtten at man etter hvert fikk tillatelse til å rive den. 
Maken til denne paviljongen finnes for øvrig på Folkemuseet på 
Bygdøy.

Det var både en kafé og en restaurant i huset, som gikk under navnet Holmenkollen Sportsstue. På folkemunne ble det “Sporten”, og det var et populært utfartssted. Stedet var først og fremst beregnet på sportsungdom. Derfor hadde Dr. Holm, som var svært kunstinteressert, kjøpt et maleri av Fridtjof Nansen. Det ble rene folkevandringen fra Kristiania, og etter hvert begynte selv kvinnene å gå på ski! Dette sitatet fra Norsk Idrætsblad i 1881 forteller sitt. “Skiløping er en idræt som også passer det smukke kjønn, og vi har sett enkelte damer på ski og vi finder ikke noget uskjønt eller anstøtelig i dette”. Axel Huitfeldt, senere formann i Foreningen til Ski- Idrettens Fremme, hadde et godt råd til damene. “Kommer en Dame ud i fuld Vinterhyre med Kaabe og Skjørter i Utal og Muffediser og Pelslue osv., så risikerer hun kladdeføre i 20 Graders Kulde”.

Restauranten ble okkupert av tyskerne under siste krig. Den ble brukt som offisersmesse, men ble levert tilbake til Aksjeselskapet etter krigen. Dragestilen ble nå forbundet med nasjonalismen, og var ikke lenger moderne. Dragehodene og mye av materialene var så dårlige at de ble revet. Arkitekt Espen Poulsen skapte en mer moderne og tidsriktig restaurant, som stod ferdig i 1962.

Restauranten ble kjøpt av Eiendomsspar AS, i år 2000. Det vil si at Ringnes-slekten igjen er involvert i Holmenkollen Restaurant. I 2004 begynte arbeidet med å sette huset og restauranten tilbake til det opprinnelige. Dragehodene er på plass, og mot syd er fasaden åpnet slik at man kan nyte utsikten. Dessuten er det bygget ny terrasse og nytt inngangsparti. Innvendig er restauranten fullstendig fornyet. Hit kan man komme innom for kaffe eller et glass vin, eller nyte et utsøkt måltid. Du kan nyte en rolig aften – eller du kan invitere hele slekten! Her er det plass nok!

Referanser: Vinderen Historielag, Sven Johnsen, Margaretha Ramm, Johnny Ramm, Reidar Berg, Else Boye, leksikon.

galleri galleri galleri galleri galleri galleri galleri

Siste artikler

Smak på det nye Amsterdam
Les mer...
Sjarmerende byhus i London
Les mer...
Huset hvor fem rom ble til ett
Les mer...
Månetoppen - en kjærlighetsaffære
Les mer...
Norm Arkitekter - Ny nordisk form
Les mer...
Inspirert av naturen
Les mer...
New York City … The Big Apple …
Les mer...
Nytt museumsfyrtårn – for kunst i Oslo
Les mer...
Tidløst og tøft
Les mer...
Behagelig fritid på blått hav
Les mer...